Tradisjonalisme
betyr at en aksepterer gamle skikker og kulturer uten å tenke og vurdere
hvilke av dem som er positive eller negative. Det vil si at individet
aksepterer tradisjonen og følger den ukritisk, kun fordi foreldrene og
stamfedrene deres gjorde slik i gamle dager.
Viljen
til å akseptere den gamle troen og de gamle tradisjonene kan kanskje være der
fordi noen av menneskene ikke klarer å tenke utenfor de gamle tankemønstrene.
De har en tendens til å frykte forandring og aksepterer derfor det eksisterende
status quo. Et av de viktigste eksemplene på denne feilslutningen er problemet
med at folk er vant til å gjenta visse handlinger og handlingsmønstre
ukritisk. Selv om de vet at atferden ikke er riktig og akseptabel, gir de seg
selv en lisens/tillatelse til å repetere
atferden fordi de tror at de har rett.
Denne
feilslutningen ligger til grunn for mange av de vanskeligste og mest
innflytelsesrike faktorer som vaner, sosiale normer og verdier som former
samfunnet. Tradisjonen i seg selv er ikke stygg og ubehagelig, men
tradisjonalistiske feilslutninger oppstår når en gruppe har oppfattet feilene i disse skikkene og gamle kulturene, men likefullt fortsetter
på samme måte og prøver ikke å forandre seg. Den eneste grunnen til at de
fortsetter å følge de gamle og feilaktige tankemønstrene, er at de ønsker å
fortsette stamfedrenes skikker.
Når
de fortsetter de gamle og feilaktige vanene, skaper de problemer for samfunnet. For eksempel
bor noen av disse menneskene i moderne samfunn, men de vil leve etter
gamle regler og skikker, uten å tenke på
at samfunnet har forandret seg. De bør endre seg selv også.
Et annet eksempel som jeg har opplevd, er i
forhold til livsstilen som enkelte av innvandrerne og flyktningene, som har
bosatt seg her i Norge. Noen av dem lever etter samme skikker og kultur
som de hadde i hjemlandene sine, uten til
å vurdere det positive og negative i disse kulturelle trekkene. Dersom
en motsetter seg meningene deres eller vanene og skikkene deres, regnes man som
en som ikke har verdier og etikk. Noen innvandrere og flyktninger tenker
dessverre generelt sånn. For eksempel er
jeg kurdisk og kjenner derfor godt kurdiske skikker og kurdisk kultur. Til tross
for at noen av de kurdiske kvinnene jobber med kvinners rettigheter i
kvinneforeningene her i Norge, klarer de ikke å gå utenfor sine skikker. De er
fastlåst i en feilaktig kulturell ond sirkel. Mange av menneskene som jobber i
kvinneforeningene tilhører den gamle generasjonen, og de ønsker ikke å
integrere seg i det moderne samfunnet. Barna og medlemmene deres tilhører en
annen generasjon. De unge menneskene ønsker å integrere seg, men de kan ikke på
grunn av de menneskene som holder fast ved gamle skikker.
De
kan heller ikke utnytte de mulighetene som de har her i Norge. Selv om flere av
menneskene og familiene vil integrere seg i det moderne samfunnet, tør de ikke gå ut av frykt for baktaling og utstøtelse fra de andre i sin egen folkegruppe.
Jeg
kan si at de menneskene som holder på den gamle troen, og de som også frykter
baksnakking fra andre, kommer aldri til å kunne integrere seg i det moderne
samfunnet. I deres samfunner har man opplevd mye dårlig mot kvinner, som
undertrykkelse og vold i religionens, skikkenes og familieærens navn.
Etter
min mening kan man vurdere situasjonen og kulturen sin i lys av det moderne
samfunnet. Personen kan gi slipp på gamle eller feil skikker og tradisjoner for
å kunne bedre familiens situasjon og integrere seg i det moderne samfunnet .
Alle
bør forstå at reglene som organiserer samfunnet og familien forandrer seg hele
tida. Hvis de eldre menneskene ikke vil integrere seg i det moderne samfunnet, kan
den yngre generasjonen få lide.
av. Alan
Omarzada
