پنجشنبه، تیر ۰۶، ۱۳۹۲

Å drukne i en myr av vaner og skikker





Tradisjonalisme betyr at en aksepterer gamle skikker og kulturer uten å tenke og vurdere hvilke av dem som er positive eller negative. Det vil si at individet aksepterer tradisjonen og følger den ukritisk, kun fordi foreldrene og stamfedrene deres gjorde slik i gamle dager.
Viljen til å akseptere den gamle troen og de gamle tradisjonene kan kanskje være der fordi noen av menneskene ikke klarer å tenke utenfor de gamle tankemønstrene. De har en tendens til å frykte forandring og aksepterer derfor det eksisterende status quo. Et av de viktigste eksemplene på denne feilslutningen  er problemet  med at folk er vant til å gjenta visse handlinger og handlingsmønstre ukritisk. Selv om de vet at atferden ikke er riktig og akseptabel, gir de seg selv en lisens/tillatelse til å  repetere atferden fordi de tror at de har rett.
Denne feilslutningen ligger til grunn for mange av de vanskeligste og mest innflytelsesrike faktorer som vaner, sosiale normer og verdier som former samfunnet. Tradisjonen i seg selv er ikke stygg og ubehagelig, men tradisjonalistiske feilslutninger oppstår når en gruppe  har oppfattet feilene i disse skikkene  og gamle kulturene, men likefullt fortsetter på samme måte og prøver ikke å forandre seg. Den eneste grunnen til at de fortsetter å følge de gamle og feilaktige tankemønstrene, er at de ønsker å fortsette stamfedrenes skikker.
Når de fortsetter de gamle og feilaktige vanene, skaper de problemer for samfunnet.  For eksempel  bor noen av disse menneskene i moderne samfunn, men de vil leve etter gamle regler og skikker,  uten å tenke på at samfunnet har forandret seg. De bør endre seg selv også.
 Et annet eksempel som jeg har opplevd, er i forhold til livsstilen som enkelte av innvandrerne og flyktningene, som har bosatt seg her i Norge. Noen av dem lever etter samme skikker og kultur som de hadde i hjemlandene sine, uten til  å vurdere det positive og negative i disse kulturelle trekkene. Dersom en motsetter seg meningene deres eller vanene og skikkene deres, regnes man som en som ikke har verdier og etikk. Noen innvandrere og flyktninger tenker dessverre generelt sånn.  For eksempel er jeg kurdisk og  kjenner derfor godt  kurdiske skikker og kurdisk kultur. Til tross for at noen av de kurdiske kvinnene jobber med kvinners rettigheter i kvinneforeningene her i Norge, klarer de ikke å gå utenfor sine skikker. De er fastlåst i en feilaktig kulturell ond sirkel.  Mange av menneskene som jobber i kvinneforeningene tilhører den gamle generasjonen, og de ønsker ikke å integrere seg i det moderne samfunnet. Barna og medlemmene deres tilhører en annen generasjon. De unge menneskene ønsker å integrere seg, men de kan ikke på grunn av de menneskene som holder fast ved gamle skikker.
De kan heller ikke utnytte de mulighetene som de har her i Norge. Selv om flere av menneskene og familiene vil integrere seg i det moderne samfunnet,  tør de ikke gå ut av frykt  for baktaling og utstøtelse  fra de andre i sin egen folkegruppe.
Jeg kan si at de menneskene som holder på den gamle troen, og de som også frykter baksnakking fra andre, kommer aldri til å kunne integrere seg i det moderne samfunnet. I deres samfunner har man opplevd mye dårlig mot kvinner, som undertrykkelse og vold i religionens, skikkenes og familieærens navn.
Etter min mening kan man vurdere situasjonen og kulturen sin i lys av det moderne samfunnet. Personen kan gi slipp på gamle eller feil skikker og tradisjoner for å kunne  bedre familiens situasjon  og integrere seg i det moderne samfunnet .
Alle bør forstå at reglene som organiserer samfunnet og familien forandrer seg hele tida. Hvis de eldre menneskene ikke vil integrere seg i det moderne samfunnet, kan den yngre generasjonen få lide.

av. Alan Omarzada

هیچ نظری موجود نیست:

ارسال یک نظر